Karsporeplanter: Bregneplanter, Kr Kefotplanter, Snelleplanter, Bregner, Hellebardbregnefamilien, Ormetungebregner, Sneller, Marattiops

Kilde: Wikipedia. Sider: 30. Kapitler: Bregneplanter, Krakefotplanter, Snelleplanter, Bregner, Hellebardbregnefamilien, Ormetungebregner, Sneller, Marattiopsida, Davalliaceaefamilien, Dvergjamnefamilien, Brasmegrasfamilien, Krakefotfamilien, Generasjonsveksling, Salviniales, Cyatheales, Matoniaceaefamilien, Ceratopteris, Hymenophyllales, Gleicheniales, Schizaeales, Pteridales, Metaxya, Heterospori, Cladoxylopsida, Protallium, Huldrenokkel, Homospori. Utdrag: Bregner eller egentlige bregner (latin: Polypodiopsida eller Leptosporangiatae) er en klasse av karsporeplanter som formerer seg ved hjelp av sporer og ikke fro. De har rotter og kar. De ble inntil nylig nomenklatorisk kalt Pteridopsida eller Pteridophyta, og historisk er dette synonymt med betegnelsen Filicopsida eller Filicophyta. Antakelig kan gruppen kalles for klassen eller gruppen av egentlige bregner (Leptosporangiatae), i motsetning til den mer omfattende underdivisjonen eller gruppen bregneplanter (Monilophytae), hvor man ogsa inkluderer slike vanskelig plasserbare grupper som Marattiales, ormetunger og Psilotales. Med bregner menes altsa bregneplanter eksklusive ormetunger, Psilotales og Marattiales. Det finnes mange tusen arter av bregner, trolig naermere 15 000, hvorav bare ca. 200 vokser i Europa, og 45 i Norge. Bregner er overveiende tropiske planter, med spesielt mange arter i det sorlige Asia. De mange artene fordeler seg i moderne taksonomi pa 160 slekter i 39 familier, som igjen plasseres innenfor 8 ulike ordener. Den storste ordenen, Polypodiales, inneholder det dominerende antallet bregnearter i verden med sine 115 slekter, mens de sju andre ordenene bare har 45 slekter til sammen. Bregner er planter som varierer fra 5 cm til 20 meters hoyde, og som har hoyst ulik struktur. Noen trekk er derimot felles - de gjennomgar generasjonsveksling, de har ofte et sterilt og et fertilt sett av blader (dimorfe skudd), og bladene er svaert ofte fliket. Ved flikede blader kalles hele bladstilkens bladstr.